Vind Den enkleste måten å beskrive vind på er luft i bevegelse.
Når vi snakker om bevegelse så er det som oftest i forhold til overflaten på jorda, Altså vannrett eller horisontalt. Det er også to andre veier vinden beveger seg. Altså når den beveger seg nedover kaller vi det for fallvind og når den beveger seg oppover kaller vi det for oppvind. Oppvind er luft som stiger, altså stigende luft. Dette begrepet brukes ofte innen luftfart.
Det finnes også bak fjellkjeder og større fjell der lufta stiger kraftig. Det andre typen vi har er jo fallvind. Dette er vind som slår ned fra store høyder og dette påvirker ofte fly, og grunnen til dette kan være turbulens som kan være kraftige og farlige. Jeg har personlig opplevd turbulens mange ganger når jeg har flydd til varmere strøk. Varm luft stiger selvfølgelig, det er derfor dampen fra vannkokeren og røyken fra bålet stiger opp i luften. Når det kommer til kald luft så synker den. Av og til så kan faktisk sjøen bli så kald at temperaturen synker og andre ganger kan sjøen bli så varm at den varmer opp luften.
Når varmluft stiger så forsvinner den fra bakken. Dermed så kommer det kald luft som tar over denne plassen fra den varme luften. Når luften kommer fra høytrykksområder og drar for å jevne ut trykkforskjell i lavtrykksområdene oppstår det vind i bevegelse. Vind er altså luft i bevegelse fra høytrykk til lavtrykk.Pålandsvind og fralandsvind.Når det er varmt om sommeren og når solen skinner så vil bakken bli varmet opp fortere enn havet.
Dermed stiger den varme luften opp til himmelen. Følgene av dette blir et svakt lavtrykk over landet. Når luften beveger seg og kommer over vannet så vil luften synke. Dermed blir det et høytrykk over vannet mens det er lavtrykk over landet. Dermed blåser det pålandsvind som kommer fra sjøen og inn mot landet. Pålandsvinden går mot høyere når vindhastigheten og temperaturen stiger utover dagen. Når det begynner å bli kveld så sørger varmestrålingene fra bakken at det blir relativt kaldere på landet enn det blir i vannet.
Havet sin temperatur øker mens landet blir kaldere og dermed så blir lufta over landet kaldere og lufta over havet blir varmere. Dette fører da til et høytrykk over landet og lavtrykk over sjøen. Dette resulterer da som fralandsvind.
Denne vinden er litt svakere siden trykkforskjellen og temperaturforskjellene mellom landet og havet blir mindre om natta enn om dagen.Vestavinder og polare vinder Vestavinden er vinden som blåser fra vest og mot øst. Norge ligger i det såkalte vestavindsbeltet. Dette gjør at vinden blåser fra Nordsjøen og inn til Norske kysten på Vestlandet. Dette er grunnen til at vi har et ganske mildt klima som er relativt fuktig. Vestavinden skaper et fuktig klima som gjør at det er mulig å også bo langt nord i Norge. Vindstyrken kan bli veldig sterk på kysten.
Polar områdene er noen av de kaldeste stedene på hele jorden. På disse stedene så synker lufta ned siden det er kaldt, og dette skaper et stabilt høytrykk. Vinder blåses sørover fra Arktis og nordover fra Antarktis. Her blir det en liten avbøyning som gjør at den går litt mot øst. Når kalde polare vinder og varme, fuktige vinder fra vestavindsbeltet møtes så kaller vi det for polarfronten.
Som sagt så ligger vi i vestavindsbeltet. Dette fører til sterke lavtrykk som skaper mye nedbør. Dette betyr da at det kommer mye nedbør i vest, altså i Vestlandet rundt Bergen og Stavanger.
I øst så blir det da mindre regn. Kilder:http://www.yr.no/artikkel/hvordan-oppstar-vind_-1.
13796191Geografiboka. Kapittel 4, vær og vind.
